Råkk N' Roll på Krokstad gård
Å kalle det råkk n’ råll er bare forordet på vår begivenhetsrike tur til Sverige og Säffle. Nydelig gods, flotte terreng og meget bra overnatting, i tillegg til de mengdene med fugl, som fikk satt det mentale på prøve i unge pointer kropper.
Det var før prøvestartene høsten 2007, at vi hoppet i bilene, for å prøve lykken hos ”søta bror”. De impliserte var Petter , Pål Livar og Simon, og en bataljon fra Geilo, bestående av Ivar Arne Lid, Torhild og Jahn Birger Furusteh.
I en overfylt L300, begynte turen for Petter og Pål Livar over bakker og berg for å hente ut Simon fra sin eksil inne blant bygdeorginaler i indre Aust-agder. Simon ble plukket opp, og turen østover kunne endelig gå uten noen omveier eller andre hinder.
Vi kjørte til Sandefjord, for å ta båten over til Strømstad, og kunne med et smil bevitne pensjonister som i restauranten hadde misforstått skiltet som sa ”buffet” kr 198,-. Disse eldre ”piratene” plyndret biff og annet kjøtt først oralt, så kom ekstra porsjonene som fant veien ned i vesker og lignende.
Vel fremme i Säffle, fikk vi satt hundene i en flott luftegård, som var flere hundre meter i hver retning, med tilhørende stort hundehus, med mange bur, slik at hundene slapp å ligge i bilen. Vi fant oss til rette på våre rom, og tok en diskusjon med Braastad, mens vi ventet på de tilreisende fra Geilo.
Jahn Birger har ankommet med Ki-Ki og dachsen Tøffa, Ravndalen gjør klar for foring.
Første dagen gikk vi samlet ut i markene, og fikk utdelt masse rapphøns i et bur fra Geir, som vi kunne plassere ut selv, for så å la unghundene prøve å lokalisere disse. Vas-Ravens Felix til Ivar Arne utmerket seg raskt, ved å finne alt som han ble presentert. De andre unghundene bar litt preg av alderen, men fikk allikevel vist noen stander iløpet av dagen. På imponerende vis, måtte Felix ordne opp flere ganger, når til og med de voksne hundene ikke fant hønsene. Flere søk over marken på en voksen, ingen stand, så slippes Felix på, og BANG, stand umiddelbart….flott Ivar Arne og Felix.
Samling på kvisten, stand på unghunder når Petter holder frem rapphøne
Vi tok så en lunsj for å hvile hundene, og gikk ut sent på ettermiddagen med de voksne, som fikk gå søk på andre marker med ”ville” rapphøns. Da ble det fart på sakene, og Vas-Ravens Yukon, Black Luckys Cantona og Elgtråkkets Bruce Willis fikk seg flere arbeider hver, selv om det ble overtenning på et par av dem i grålysningen, da hønsene klukket på alle kanter.
På kvelden ble det tid til litt drøs, med tilhørende skryt, over en eller to skarpe, og en flott middag på godset. Alle likte maten, og med mange sterke inntrykk, hadde nok alle en veldig god natts søvn.
Dag 2, viste alle hundene store forbedringer, og Vas-Ravens Ki-Ki til Jahn Birger og Torhild viste flere fine fuglearbeid. Vi fikk også presentert litt fugl for de 2 yngste til Simon og Pål Livar, som ikke sa nei takk til litt godlukt. Vi bestemte oss for at nå var det nok fugl, og at hundene hadde godt av å la inntrykkene synke litt inn, så vi tok kun formiddagsøkten denne siste dagen i de svenske marker.
Hjemturen gikk veldig greit, selv om panikken begynte å bre seg i en overfylt bil, da den ene etter den andre oppdaget flåtter på steder som en helst ikke ønsker seg en blodsugende djevel. Vi ankret opp på Ålgård litt utpå natten, og kunne si oss veldig fornøyd med en flott tur, som både kan anbefales, og som vil bli gjentatt for vår del.
Pål Livar